Når temaet fysioterapi kommer på bordet blant venner eller tidligere kollegaer fra andre fagområder, hører jeg mange antagelser og forestillinger om hva en fysioterapeut driver med. Noe stemmer ganske godt, andre ganger føler jeg et behov for å oppklare 🙂
Ut ifra mine erfaringer, er det mange som går med et problem uten å vite hvem de bør oppsøke. Dette innlegget er et forsøk på å oppklare og informere om fysioterapeutens rolle og arbeidsoppgaver. Jeg har en utdannelse i fysioterapi, derfor ønsker jeg å uttale meg om hvordan vi arbeider. Fysioterapeuter kan muskel- og skjelettsystemet. I profesjonsutdannelsen har vi emner i blant annet psykologi, pedagogikk, sykdomslære (patologi), folkehelse, anatomi og fysiologi. Dette kan sies å utgjøre grunnmuren i utdannelsen. Fysioterapeuter er opptatt av å forebygge og behandle.
Fysioterapibehandling retter seg mot både psykiske og fysiske plager hos individet. Vi ønsker å ta i betraktning hele mennesket i behandlingen. Behandlingen baserer seg på klinisk erfaring, brukererfaring (din erfaring) og forskningsbasert kunnskap. Derfor er vi godt trent i å finne den mest oppdaterte forskningen på tiltak innenfor ulike diagnoser og skader. Utgangspunktet for behandlingen er basert på dine mål og ønsker, samt dine forutsetninger. Vi ønsker å bevisstgjøre og hente frem dine ressurser i samarbeid med deg. Overordnet er målet å gjenvinne, opprettholde og/ eller bedre kroppsfunksjon og livskvalitet.
Kroppen vår er enormt kompleks og erfaringene våre ulike, noe som i praksis vil si at smertetilstander arter seg forskjellig hos oss alle. Dette til tross for at to pasienter kan ha samme sykdomsdiagnose. Derfor er fysioterapeuten avhengig av et godt samarbeid og en god allianse med deg som pasient for å legge til rette for best mulig behandling. Før en behandling, foretar fysioterapeuten derfor en grundig samtale med deg (anamnese). Der er målet å kartlegge din problematikk og dine forventninger. Fysioterapeuten er også interessert i å vite mer om dine interesser og daglige aktiviteter. Hva er det som letter/forverrer smertene dine? Deretter foretas en funksjonsundersøkelse av kropp bestående av ulike tester. Hva som testes avhenger helt av det du oppsøker fysioterapeuten for. Testene danner et grunnlag for å si noe om diagnose, tilstand og prognose. Det gir også både pasient og terapeut noe målbart, slik at man kan måle fremgang og resultat opp mot startfasen (baseline). Fysioterapeuten er pålagt å teste og dokumentere nøye. Derfor går ofte en stor del av første time nettopp til undersøkelsen.
Selve behandlingen kan bestå av øvelsesveiledning for bevegelighet, styrke og utholdenhet, avspenning og stressmestring. Fysioterapeuten kan bruke manuellteknikker som blant annet friksjonsbehandling (ulike former for tverrmassasje), dynamiske tøyninger og sykegrep (ryst og knadninger). Noen bruker også kinesiotaping og/eller dry-needling (tørrnåler) på eksempelvis strekkskader eller stramme muskler. Kognitiv tilnærming kan også tas i bruk. Da benyttes spørsmål og visualiseringsverktøy i den hensikt å bevisstgjøre etablerte og fastlåste tankemønstre og vaner. Over tid er det mye som blir automatisert i oss mennesker! Både i tanke og atferd. På godt og vondt. Noe er bevisst, veldig mye er ubevisst. En kognitiv tilnærming benyttes som et ledd i adferdsendring og ved langvarig problematikk som stress og smerte over tid.
Det er sjelden bare et behandlingstiltak som fungerer ene og alene! I følge forskning er det ofte summen av flere intervensjoner og tiltak som har best effekt. Forskningen sier også at det er de aktive tilnærmingene; der pasient eier, deltar i og implementerer behandlingen i egen hverdag, som har positiv langtidseffekt på funksjon! Derfor er det ytterst sjelden at du vil finne en fysioterapeut som bruker behandlings-timen kun på å ha deg passivt liggende på benken der du blir massert, tøyd og knadd 🙂
Noe av det fysioterapeuten er mest opptatt av, er å forebygge sykdom og bedre helse. Både på samfunn- og individnivå. Derfor trenger du ikke å være syk eller skadet for å oppsøke en fysioterapeut. Det kan like gjerne dreie seg om et ønske om å få veiledning på hvordan du selv kan investere i egen helse! Her er noen eksempler på hva du kan oppsøke en fysioterapeut for:
- Veiledning og tilrettelegging innenfor trening.
- Veiledning i forhold til ergonomi og tilpasning på arbeidsplassen.
- Vurdering og behandling av belastningsskader, akutte skader og/eller idrettsskader. Eksempler kan være: tendinopatier (senebetennelser), strekkskader eller myalgier (muskelsmerter).
- Veiledning og undervisning innenfor stressmestring, målsetting og helseforebyggende tiltak. Både individuelt og i grupper.
Eksempler på instanser fysioterapeuter jobber ved, er blant annet kommunalhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten (sykehus), private klinikker og skolehelsetjenesten (enkelte steder i samarbeid med psykolog og helsesøster). Fagområdene innenfor disse instansene er mange: Innenfor spesialisthelsetjenesten jobber fysioterapeuter blant annet innenfor nevrologi, ortopedi, revmatimse, hjerte- og lungerehabilitering, nyfødtintensiv, geriatri osv. I sykehusene har de ofte et tett samarbeid med spesielt ergoterapeuter, men også med sykepleiere og leger/ kirurger. I de private klinikkene jobbes det i hovedsak mer direkte med ulike muskel-skjelettplager som pasienter oppsøker for. Det finnes også flere fysioterapeuter med drifttilskudd i kommunen, noe som i praksis betyr at de da tar inn pasienter i kommunen som står på venteliste. Dette er for å korte ned ventetiden i kommunen.
Grunnet våre mange arbeidsfelt, er det flere fysioterapeuter som spesialiserer seg innenfor et felt for å få mer dybdekompetanse. Det kan eksempelvis være innenfor psykomotorikk eller manuellterapi, idrettsfysioterapi eller arbeid med barn eller eldre.
Håper dette var oppklarende med tanke på fysioterapeutens arbeidsfelt! 🙂
FYSIOHELSE 