I dag, 8. september er det verdens fysioterapidag!
Hva egner seg vel da bedre enn å sette aktivitet og helse på dagsorden!
I dette innlegget tar jeg opp temaet helse. Vi hører om helse overalt. Men har du tenkt på hva det innebærer? God helse betraktes ofte som å være uten sykdom; ”frisk og rask”. Derimot defineres helse slik av verdens helseorganisasjon:
”Et tilstand av fysisk, psykisk og sosial velvære, ikke bare fravær av sykdom”.
Ergo er helse velvære. Og helse avhenger av både fysisk, psykisk og sosial velvære. Velvære kan man dermed oppleve til tross for sykdommer eller plager. Helse er også evnen en har til å mestre og tilpasse seg det som oppstår i livet (1,3). Hva vil det si å mestre livet godt? Umiddelbart kan begrepet mestring høres ut som anstrengelser og høy dosering av kraft i møte med det vi står ovenfor. Derfor liker jeg begrepet «tilpasning» av livets utfordringer bedre. Aron Antonovsky forsket på motstandsdyktighet i møte med utfordringer. Til tross for store påkjenninger i livet, pekte han på opplevelse av sammenheng som avgjørende for hvordan individet møter utfordringer (4). Opplevelse av sammenheng vil si å forstå, håndtere og å gi mening til utfordringer man står i (5). God livsmestring avhenger dermed av tre faktorer: Å forstå en utfordring eller situasjon, være bevisst ressursene du disponerer for å håndtere den, for så å se en mening – eller hensikt, med å mestre den (6,8). Høy ”opplevelse av sammenheng” betraktes som selve grunnlaget for å kunne møte livets påkjenninger og komme styrket ut av dem (2).
Det har vært mye forsket på hva som gjør oss disponible for sykdom og dårlig helse. Vi vet at sykdom påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Når vi blir syke, spiller alle disse faktorene inn. Derfor er det umulig å peke på en faktor og kun attribuere den (9). Aron Antonovsky fokuserte på det som gjør oss friske; såkalt salutogenese. Ifølge Antonovsky er det motstandsdyktighet – også kalt resiliens, som gir god helse (1). Resiliens sier noe om vår mentale spenst – vår elastisitet, evnen vi har til å komme oss etter et nederlag eller en utfordring, en sykdom eller depresjon (2,10). Slike utfordringer kan for eksempel være traumer, vonde opplevelser eller langvarig stress. Stress over tid har mange negative innvirkninger på de fysiologiske prosessene i kroppen vår! (Mer om langvarig stress og hva vi kan gjøre for å redusere det, i neste innlegg.)
Resiliens er altså en beskytter for sykdom – det kan sees på som en vaksine! Det er vist at våre personlige kvaliteter og ressurser gir resiliens (1). Noen eksempler på slike kvaliteter er optimisme, selv-bestemmelse, selv-kontroll, kreativitet, visdom, følelse av mening og rolig temperament (10). Det å ha selvtillit og optimisme betraktes som spesielt viktig (5).
Den enkeltfaktoren som har størst betydning for vår velvære og vår psykiske og fysiske helse, er det å oppleve at en mestrer livets utfordringer ved å ha en følelse av personlig kontroll (2). Opplevelse av personlig kontroll knyttes opp mot begreper som du kanskje før har hørt: autonomi, selvbestemmelse – rett og slett det å ta egne valg! Det handler også om vissheten at du har valgmuligheter i livet. For å beskrive en motsetning: idet du og jeg føler oss som et offer for omstendighetene og at det vi sier eller gjør ikke har noen innvirkning – det er stikk motsatt av personlig kontroll. Det kan være lett å skylde på omstendigheter når vi ikke har det så bra eller det er noe vi ikke får til så bra. Men hva kan vi gjøre med det?
I praksis vil personlig kontroll være å oppleve ansvar og eierskap til det vi foretar oss – av tanker, følelser og handlinger. Det er ikke derimot sagt at vi kan kontrollere omstendigheter rundt oss eller alle tanker og følelser– tvert imot! Det er ingen av oss i stand til. Men hva vi velger å gjøre med omstendigheter, tanker og følelser er opp til hver enkelt av oss. Personlig kontroll er dermed vissheten om at uansett hva som skjer, så disponerer du et sett med muligheter for hvordan du velger å respondere (4). Har man et slikt repertoar i ryggsekken, kan man være trygg også i sårbarheten og usikkerheten.
En klinisk psykolog ved navn Suzanne Kobasa fant at det i hovedsak var tre egenskaper som beskyttet mennesker med høyt stressnivå mot fysiske og psykiske plager (4). Hun testet en stor gruppe toppledere og ansatte i et stort firma som var under mye daglig press og krav. Hun fant at til tross for det pågående stresset de var utsatt for over tid, så hadde de god helse og var friske. Hun fant at det var engasjement, kontroll og utfordringer som beskyttet de ansatte fra fysiske og psykiske helseplager. Engasjement handler i hennes studier om å gå etter en hensikt og retning: å tro på at det du gjør er av betydning: it matters. Kontroll handler om den type kontroll jeg beskrev tidligere: Vissheten om at du ikke kan kontrollere ytre faktorer, men du kan velge hvordan du reagerer på dem. Utfordring handler om å betrakte situasjoner som oppstår som en mulighet til å vokse på, fremfor en trussel. Det kan sammenlignes med det å se en mening med utfordringene som dukker opp (Jamfør Antonovsky). Kobasa fant også ut at egenskaper som engasjement, optimisme og latter gir en økning i antallet hvite blodceller! (4). Hvite blodceller styrker immunforsvaret vårt, så ja– en dose av alt det der, takk!
Å endre negative tanke- og vanemønstre til det mer konstruktive krever en repeterende atferdsendring. Tanker og handlinger går fra synapse til synapse. Denne forbindelsen mellom nerveceller styrkes for hver gang det foreligger en repetisjon. Derfor er det enklere å tenke og gjøre noe andre og tredje gangen sammenlignet med første gangen: ”Veien” for den handlingen eller tanken graver seg dypere for hver gang noe gjentas. Det blir ”lettere” for sentralnervesystemet å finne denne veien igjen. Så dersom det er et ønske å gå fra et negativt vane- og tankemønster så må et mer hensiktsmessig mønster tenkes og gjøres nok ganger til at det dannes en ”ny” vei mellom synapsene og nevronene i hjernen. På samme måte som musklene trenger repeterende trening for å vokse, trenger også nerveforbindelsene i hjernen trening.
Livet kan være trist og vanskelig noen ganger. Sånn er det bare. Så atferdsendring handler derfor ikke om å fornekte tanker eller følelser ved å klistre på seg et optimistisk smil og bedøve alt der inne. Å fornekte fører i mange tilfeller til sykdom og plager i seg selv: Det er dårlig helse. Derfor: Erkjenn vonde erfaringer og vær bevisst tanke- og handlings mønsteret ditt som følger de vonde erfaringene. Det er mønstrene du og jeg har makt over.
En god resiliens-giver å implementere i hverdagen er fysisk aktivitet og trening. Dette vet de fleste. Likevel er kanskje ikke alle gevinstene ved trening og fysisk aktivitet like godt kjent for alle. Her er noen eksempler (8,11). Det beskytter mot belastende livserfaringer og bedrer motorisk kompetanse, noe som igjen er med på å øke selvoppfatning og kroppsbilde. Det normaliserer hvilepuls dersom det er høyt og gir bedre søvn. Det kan dempe eventuelle betennelsesprosesser i kroppen, det regulerer blodsukker og reduserer blodtrykk. Ved hver sykdomstilstand og diagnose er det en spesiell og konkret grunn til at trening bør finne sted. Enten du er frisk, har revmatisme, diabetes, hjertesykdom eller lungesykdom. Det er bare viktig å vurdere optimal dosering og tilpasning. En fysioterapeut har denne kunnskapen. Fysisk aktivitet har vist seg å ha omtrent samme muskelavslappende og beroligende effekt i ettertid som medikamenter (11)!
En lege sa høyt og rungende i en undervisninngssammenheng en gang:
«Du skal trene og være aktiv ved alle sykdommer!»
Alle fysioterapeut-hjerter gledet seg. Det er ikke uten grunn at legene i større grad nå deler ut fysisk aktivitet på resept… Likevel er det – som allerede nevnt, selvfølgelig dosering og intensitet som må vurderes opp mot hver enkelt sin tilstand. Men å være fysisk aktiv er aldri feil. Kontraindikasjonene er få. Og foreligger det en kontraindikasjon, er den ofte midlertidig.
Fysisk aktivitet handler om de fysiske gjøremålene du gjør i løpet av en dag: gå opp trappene, sykle til jobb osv. Trening er mer systematisert i form av plan og innhold, enten det er styrke- eller utholdenhetstrening. Helsedirektoratet anbefaler hyppig aktivitet og trening i løpet av uken med både moderat og høy intensitet. Det betyr at den daglige aktiviteten og treningen også bør gi deg høy puls!
– So get that blood flowing and put your resources on! 🙂
FYSIOHELSE 