Ryggsmerter utgjør en stor samfunnsbyrde på verdensbasis da det ofte fører til redusert deltagelse både privat og i arbeidslivet (1). 80% av Norges befolkning opplever ryggsmerter i løpet av livet sitt og har du hatt det som ung, øker sjansen for å få det senere med over 50%. Ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer enn akkurat ryggsmerter (Sosial- og Helsedirektoratet). Mange blir dessverre henvist til MR unødvendig. Det gir ikke bare økte helsekostnader, men funnene kan også skape frykt som bare gjør vondt verre. Bokstavelig talt (2). Pasienter kommer ofte med et MR- svar av ryggen i hånden idet de kommer til fysioterapeuten første gang. Etter å ha forklart funnene nærmere, kan pasienter uttrykke;
«Åh! Da er det ikke så ille som jeg trodde. Jeg trodde det betød at ryggen min var ødelagt for resten av livet og at jeg måtte være kjempeforsiktig!».
Om du har tatt et MR-bilde av ryggen, kan det tenkes at resultatet som kommer tilbake inneholder noen av disse beskrivelsene:
- Degenerative forandringer
- redusert corpushøyde
- dehydrert skive
- osteofyttpåleiringer
- discus-protrusjon
Disse beskrivelsene betyr ikke at ryggen din er svak eller syk!
Å trekke den konklusjonen, vil være som å mistenke at det grå håret på hodet er årsaken til hodepinen.
Beskrivelsene ovenfor er i veldig mange tilfeller helt naturlige «grå hår» som kommer med bruk og aldring. Det er normale funn. Dette vet vi fordi de samme funnene også eksisterer hos mange asymptomatiske – de som ikke har noen smerter eller plager (1,2).
Forskningen som er gjort på MR og rygg, viser seg også gjeldende for andre områder av kroppen, blant annet nakke eller skulder (3, 4). Flere av deltagerne i disse studiene hadde blant annet små prolapser i nakken som ikke ga noen symptomer (4).
Bildefunn – altså i mange tilfeller normale funn – trenger dermed ikke være årsaken til smertene dine. Derfor må de alltid sees i sammenheng med en grundig samtale og klinisk undersøkelse. Grunnet «bildets makt» anbefales ikke bruk av bildediagnostikk for pasienter med akutte, subakutte (2-4 uker varighet) eller langvarige (3-6 måneder) korsryggsmerter såfremt det ikke foreligger sterk funksjonsnedsettelse, for eksempel i form av nedsatt kraft og sensibilitet (sans) nede i ben. MR kan også være aktuelt dersom undersøkelsen tyder på et større prolaps som skal vurderes operert.
Dessverre er det mange pasienter som får tilsendt MR-svaret som det er, uten å ha fått en forklaring fra lege eller annet helsepersonell. Dette er svært uheldig, fordi det å bli klar over disse strukturelle endringene i ryggen kan gi en noceboeffekt (2). Det innebærer at smerter du kanskje ikke engang hadde, plutselig kan komme snikende eller at smertene dine blir forverret. Risikoen for langtidssykemelding og gjennomføring av operasjon øker også – operasjoner som i mange tilfeller ikke gir en bedring (2). Mange blir også engstelige for å bevege seg i frykt for å «ødelegge ryggen». Dette bidrar til å gjøre vondt verre, når nettopp det ryggen trenger er bevegelse.
– «Nocebo? Sier du at smertene i ryggen er psykisk?»
Smerter er alltid psykiske og fysiske.
Det er fordi smertesignaler reiser via ryggmargen og opp til hjernen for tolkning. De eneste smertesignalene som ikke reiser via hjernen er reflekser. Disse går kun via ryggmargen. Eksempler på refleksreaksjoner er når du tar hånden på en varm kokeplate. I disse tilfellene har vi helst ikke så mye tid til smertetolkning. Her må vi handle raskt og hjernen er ikke involvert i tolkningen. Alle andre smertesignaler reiser opp til hjernen og forsterkes eller svekkes i flere sentre. Blant annet senteret for hukommelse der tidligere erfaringer sitter (hippocampus) og senteret for følelser (limbiske system). Disse områdene forsterker eller svekker signalene før en endelig tolkning skaper en reaksjon eller atferd i oss.
Smerteopplevelsen vår påvirkes da av, som nevnt, hva bilderesultater eller helsepersonell forteller oss. Faktorer som indre følelser og tanker i tillegg til søvn, stress og sosiale relasjoner er også med å farge smerteopplevelsen vår.
Er du bevisst hva som kan være med på å påvirke smertene dine? Å bli bevisst dette trenger ikke i det hele tatt å bety at smertene forsvinner med en gang. Vi mennesker er ekstremt sammensatte og kroppene våre trenger tid til å tilpasse seg. Likevel kan det å bli mer bevisst faktorer som er med på å opprettholde smerter, bidra til at vi opplever økt mestring og kontroll.
Avslutter med et bilde til ettertanke – lånt av manuellterapeut Sigurd Mikkelsen.
Smerte – ser du det hele bildet?
Kilder:
1) Brinjikji, W., et al. (2015). Systematic Literature Review of Imaging Features of Spinal Degeneration in Asymptomatic Populations. AJNR J Neuroradiol. 2015: 36(4): 811-816
2) Wang, Y., et al. (2018). Informed appropriate imaging for low back pain management: A narrative review. Journal of Orthopedic Translation, 15, 21-34.
3) Gill, TK., et al. (2014) Prevalence of abnormalities on shoulder MRI in symptomatic and asymptomatic older adults. Int J Rheum Dis, 2014: 17(8):863-7
4) Nakashima, H., et al. (2015). Abnormal findings on magnetic resonance images of the cervical spines in 1211 asymptomatic subjects. Spine, 2015: 40(6):392–398
FYSIOHELSE 